tirsdag 26. november 2013

Kristne før Konstantin den store var i mot slavebruk og dreping. De var undertrykt og mislikt av romerne før Konstantin fikk en åpenbaring og malte kors på skjoldene sine. Etter å ha vunnet kampen, fikk han tro på kristendommen og satte i gang en lov i 313 e.kr om religionsfrihet, 7 år etter ble kristendommen satt inn som statsreligion og de kristne gikk i mot seg selv om hva kristendommen egentlig handlet om. De drepte mennesker og ba for dem etterpå og brukte slaver istedenfor å befri dem. Grunnen til dette var at de ikke ville bli undertrykt og når de ble tilbudt rikdom så godtok de dette vilkåret.

mandag 18. november 2013

Korstogene

Bakgrunnen for korstogene som startet i slutten av 1095, var at Pave Urban II holdt tale for det kristne folket i Clermont i Sør-Frankrike om at den Hellige Grav, i Jerusalem måtte bli befris fra de vantro, altså muslimene som hadde Jerusalem på denne tiden. Paven oppfordret alle til å bli med i Kristi navn, og han fortalte på en grotesk måte om hvordan kristne folk hadde blitt behandlet av tyrkiske folkeslag, som skulle få folket til å bli forbannet og få lyst å vandre for det Pave Urban II ville. Det var ikke bare kristne fanatikere som ville være med på korstogene, men også folk som var opptatt av gods og gull, Paven var selv opptatt av dette. Paven fortalte også over at alle som døde under vandringen til Jerusalem og erobringen, skulle automatisk få tilgitt sine synder.

Etter å ha erobret Jerusalem i 1099, hvor muslimer ble massakrert og slaktet, mistet korsfarerne makten i Midtøsten i 1200-tallet etter at muslimene gjorde opprør mot korstogene som Paven hadde organisert for å holde på de erobrede områdene. Deretter ble korsfarerne trukket tilbake til vesten.

Militante muslimer er opphengt i korstogene i dag fordi de mener at krigene som foregår i Midtøsten med Vesten innblandet, er blitt en fortsettelse på korstogene som skjedde for 900 år siden og mener at terror og dreping vil forhindre okkupasjon. Den hellige krigen holdt på å bli glemt, men da Britene ble mektig på havet i 1800-tallet og dannet kolonier, kom det tilbake minner om korstogene og i dag er det også husket som en forferdelig periode og muslimene ble forbannet da Bush brukte ordet korsfarere for å beskrive hvem som hadde gjort terrorhandlingen 9/11.

mandag 7. oktober 2013

Militærstaten Sparta og Athen



Forskjeller mellom Sparta og Athen:

Athen:
Det ble innført demokrati i 508 f.kr i Athen. Folket var delt i samfunnsklasser. Drev mest med handel i motsetning til Sparta. Kvinnene var pliktet til å gjøre husarbeid, familiebånd var sterkere og kvinnene var mer avhengig av faren og mannen sin. I Athen kunne man få en god utdanning.


Sparta: Menn var hovedsaklig krigere, ellers var de slaver. Sparta var en militærstat og fokuserte mest på styrke og makt. Kvinnene ble behandlet og oppdratt omtrent likt som mennene. De kunne også velge hvilke menn de ville være sammen med. Sparta hadde ikke utdanning og fokuserte på mer militær styrke.


Felles: Var i en langvarig strid og det førte til krig mellom dem. Sparta og Athen trodde på samme greske guder og myter. De var stolte av sin greske kultur, selv om de kriget mot hverandre.

mandag 16. september 2013

Gjennomgåelse av Historietimen 10.09

I historietimen gikk vi gjennom boken: Våpen, pest og stål hvor stoffet vi lærte kom fra. Boken er skrevet av Jared Diamond. Jared Diamond jobber som professor i fysiologi og geologi ved UCLA.

Det er 3 grunner til at Europa og Asia (Eurasia) hadde sterkere utvikling enn alle andre steder i verden frem til år 1500. 

Geografien, befolkningsantall og nyttedyr:  
Europa og Asia er bedre posisjonert i verden, det gikk fra vest til øst som gjorde at det ikke var så annerledes klima. Det gjorde det lettere å dele ideer som folk hadde over hvordan de skulle utnytte ressursene fordi Eurasia var mest befolket. På grunn av at klimaet var omtrent det samme kunne man reise rundt for å dele ideene de hadde til hverandre eller drive handel fordi klimaet ikke hindret dyrene i transporten. Også at det ikke var hav mellom landene. Det var lettere å skaffe seg mat fra nyttedyrene fordi de ikke var rovdyr som de fleste er i andre steder i verden. Dyr som ku og gris trenger bare å spise planter og andre vegetasjonsmat.

Hva slags egenskaper dyr må ha for å fungere som nyttedyr:
 -Dyret må ha god styrke eller brukes til matproduksjon.
-          -Det må ikke for aggressivt slik at det kan bli i stand til å drepe mennesker.(flodhest)
-           -Høy vekstrate, dyret må vokse kjapt (i løpet av 1 år eller litt mer) og gi en god del mengde kjøtt.
v      -Må ikke koste for mye å fore til da dyret blir voksen.
        -Må være flokkdyr fordi de følger en leder og da er det lettere å få kontroll på dyret.

        Det som vil gjøre det vanskelig/ubrukelig å ha husdyr er hvis dyret er aggressivt og det er ikke flokkdyr. Det er mange dyr som ikke kan bli nyttedyr på grunn av dette, for eksempel sebra fordi den er vanskelig å fange siden den tar hodet nedover og er veldig aggressiv.

  



 




torsdag 12. september 2013

Hva jeg gleder meg til i historiefaget

Det som jeg gleder meg mest til i historie er egentlig alt. I niende-klasse var da jeg ble interessert i historie og har siden da alltid likt det. Om det er om menneskearter, kriger eller imperier så vil det være flott å lære om. Det som er bra med historie i videregåendeskole er at det er sammenhengende, noe det ikke var i ungdomskolen hvor det bare var noen få temaer. Alle temaene som vi skal gå gjennom er spennende synes jeg. Ut i fra årsplanen må jeg nok si at jeg gleder meg mest til renessansen og føydalismen fordi det er to temaer jeg ikke har lært om og da blir det interessant å se hva som skjedde på den tiden.

Historie er et viktig fag fordi det er fortiden som viser hva som ble gjort galt, og som har skjedd i menneskenes tid. Det er viktig at historie blir ført videre til de neste generasjonene for å fortelle hvordan vi har kommet hvor vi er i dag. Jeg gleder meg til å lære masse nytt i favorittfaget mitt!

mandag 26. august 2013

Oppgave i Historie 27/8

Forskjellen mellom levning og beretning 
Levning er en gjenstand vi kan bevise har eksistert. F.eks bygninger, eller skjelett fra dyr eller mennesker.

Beretning er en gjenstand eller fortelling hvor det er ukjent hvem som opprinnelig hadde skapt det. F.eks bibelen har blitt skrevet i flere hundre år av mange ukjente forfattere.  Fortellinger som har blitt sagt muntlig uten at noen vet hvor den opprinnelig kom fra, er også en beretning.

Hva som skiller mellom førhistorisk og historisk tid 
Førhistorisk tid er i periodene av menneskehetens historie hvor menneskene ikke kunne lese eller skrive. Førhistorisk tid varier forskjellig ut i fra områder i verden. I Egypt sluttet førhistorisk tid i 3000 år f.Kr hvor de da kunne skrive med hieroglyfer.

Historisk tid er tiden etter menneskene lærte seg å lese og skrive. Derfra har det blitt lettere å hente opplysninger fra siden de klarte å dokumentere ting på den tiden.


Hva som skiller mellom apearter og menneskearter
Det som skiller mellom apearter og menneske arter er at menneskene har utviklet seg slik at de kan gå på to bein. Menneskene utviklet også stortå og tomler som apene ikke har.