mandag 24. februar 2014

Historikere om serien Vikings, friller, treller, tonsur, vikingskipet og tittelen jarl

Ideen om at skandinavere ikke visste noe om England eller at det fantes noe i vesten er ikke sant. I serien Vikings, så vet vikingene ingenting om vesten og det er bare en teori. Henrettelse var ikke en straff i vikingsamfunnet, slik som det vises i serien. Den høyeste straffen var å bli bannlyst fra samfunnet, man måtte dra ut i skogen og bo der. En jarl ville heller ikke ha gitt tillatelse til noen om å ha samleie med konen hans, det var ikke slik det fungerte i vikingsamfunnet.

Frille betyr elskerinne og er på en måte en ekstra "kone" som er utenfor ekteskapet. Barnet til en frille hadde lik arverett som barn som var innenfor ekteskapet.

Trell betyr slave og man hadde ingen rettsstatus eller frihet. Familier som hadde treller hadde status. I 1000-tallet ble det skilt mellom utenlandke og innenlandske folk som var treller, de som innenlandske kunne også bli treller hvis de ikke klarte å betale gjelden de hadde. Bruken av treller gikk ned på grunn av at kirken hadde et påbud om at treller skulle bli frigitt, kirken likte ikke den lille lønnen de hadde og mye utnyttelse av arbeidskraften deres.

Tonsur er en rituell barbering av hodet innenfor enkelte kirker, det var klerikere som hadde hodet barbert slikt. Tonsur har eksistert lenge som noe man valgte selv, det er ikke sikkert når man først begynte med dette ritualet. Hensikten med tonsur var for å vise at man forkastet verdier og verdslige moter. Sannsynligvis er tonsur også brukt som et tegn på at man ikke var fri, klerikerne brukte tonsur for å vise at de hadde gitt fra seg sin egen frihet.

Vikingskipet ble brukt i krigs- og handelsferder i vikingtiden. Vikingskip passet svært godt til bruk i plyndrings- og krigstokter fordi de var tynne, lange og raske. Vikingskipene ble bygget like før, de to-tre første århundrene etter vikingtiden og under vikingtiden.

Tittelen jarl var en norrøn tittel for høvdinger. Tittel ble brukt i hele norden og England i vikingtiden (ca. 793-1050 e.kr). Jarl var tittelen som var rett under kongen. Tittelen ble senere brukt som en tittel kongene kunne tildele høytstående menn i riket.

tirsdag 4. februar 2014

Kildekritiske metode, ekthet, nærhet og motivasjon

Den kildemetodiske metoden basert på elevforsøket hvor det ble gjenfortalt fra person til person, fungerer ikke bra. Det er fordi hver gang noe blir gjenfortalt, blir noe viktig informasjon glemt og det får ikke frem alt hva som skjedde.

Ektheten i dette forsøket var for det meste riktig gjenfortalt fra den første andrehåndskilden.  Ektheten i dette forsøket var ekte, en russefest er ikke uvanlig, men på en hverdagslig onsdag så er det lite sannsynlig. En dato ble også forandret fra den andre gjenfortellingen til den tredje.

Nærheten i forsøket var gjenfortalt av andre. Siden det ble glemt masse datoer, tider og hendelser underveis, forteller det at gjenfortellinger over flere hundre år vil være svært forandret, i tillegg at personene som gjenfortalte dette hadde ikke noe, til svært lite nærhet.

Det var ikke svært mye motivasjon til å holde på all informasjonen, derfor ble mye glemt. Da Marius skulle gjenfortelle, erstattet han Lillestrøm VGS, som folk flest har hørt om i nærområdet.
Stor glemsel viser at kilden er litt nøytral, men det er sannynlig det som skildres.

mandag 3. februar 2014

Primær-, sekundær-, førstehånds-, andrehåndskilder og dendrokronologi

En primærkilde er den eldste bevarte kilden til noe som har skjedd og den kilden som ligger nærmest hendelsen i tid. Sekundærkilde bygger på en primærkilde ved at den henviser, refererer eller bygger på primærkilden. F.eks det historikere skriver om en hendelser, regnes som sekundærkilde.

Førstehåndskilder er øyenvitneskildringer, nedtegnet beretninger eller fortalt av en person som selv opplevde hendelsene eller hadde ansett de omtalte omstendighetene av hendelsen.
Andrehåndskilder er gjenfortellinger av en førstehånds framstilling.

Dendrokronologi er en metode for å bestemme alderen av tremateriale ved hjelp av årringsanalyse.

Tunesteinen


1.        
·         -Kilden her er germanerne som skapte sitt eget skriftsystem, runene, som ble skapt omkring år 200 e.kr.
·         -Tunesteinen ble til i Østfold, omkring rundt 400 e.kr.  
·         -Det var Viv, konen til den avdøde som lagde denne tunesteinen.
·         -Tunesteinen ble brukt som en minnestein for høvdingen Vodurid.
·         -Sannsynligheten for at kilden er falsk er liten fordi man ikke kunne om runer i 1627.den har i tillegg stått der siden 400-tallet.
2.        
·         -Tunesteinen ble laget for å minne om høvdingen Vodurid. Tunesteinen forteller om fortiden, er at etter begravelsen så holdt de en fest, gravøl.  Også at de tre døtrene hans arver alt. Grunnen til det, kan være at Vodurid ikke hadde flere barn enn de tre døtrene, eller at de andre barna har blitt født utenfor ekteskap så de blir ikke prioritert i arvingen.
·         -Kilden røper at personen som skrev runene på tunesteinen, kunne skrive de eldre runene fra det eldre runealfabetet. Viv, konen til Vodurid, ønsket å få minnet om han som høvding og som hennes mann. Samtidig at arven fra Vodurid skulle bli ført riktig, i forhold til det som arvesystemet sin måte.
·         -Kilden forteller at kona, Viv, ønsket at de senere generasjonene ville oppdage tunesteinen og derfor ville at de skulle få kjennskap om hva årsaken til at tunesteinen ble laget og få litt mer kjennskap til runeskriften.
·         -Det kilden forteller om organiseringen av samfunnet, er at høvdingen skulle få oppmerksomhet og bli verdsatt for å ha hatt en høy tittel og rolle i samfunnet. Siden det ikke ble laget mange flere tunesteiner, viser det at det var klasseforskjeller i samfunnet tunesteinen ble laget i. Hvis alle var mer likestilt, ville det ha blitt laget flere tunesteiner og det hadde vært et vanlig ritual.